søndag 27. november 2011

Asbjørnsen og Moe og det norske bokmålet

To personer som var utrolig viktig for fornorskingen av det danske skriftspråket som vi kjenner som bokmål, var Peter Christen Asbjørnsen og Jørgen Moe. Grunnen til dette var deres utgivelse av norske folkeeventyr. Asbjørnsen og Moe samlet sine eventyr ved å reise rundt i Norge og høre dem muntlig fra folk. Dette gjorde at når tiden kom for å skrive eventyrene ned, ble det vanskelig med det danske skriftspråket. Dette dilemmaet tvang dem til å være kreative, og de blandet inn litt fra det norske talemålet i det danske skriftspråket.

Morsmålet sine "bestefedre"

Når vi snakker om språkdebatten i Norge, er det noen kjente navn som alltid kommer opp. Da er det selvfølgelig snakk om Knut Knudsen og Ivar Aasen. Disse to kan bli kaldt morsmålets "bestefedre", og de stod for hvert sitt synspunkt i språkdebatten. Knut Knudsen ønsket kun å fornorske det danske skriftspråket, men Ivar Aasen ønsket å skape et helt nytt skriftspråk. De forskjellige synspunktene ble støttet av flere kjente diktere. Henrik Wergeland som var veldig opptatt av norsk nasjonalfølelse, støttet Knut Knudsen i at det danske skriftspråket skulle fornorskes. Peter Andreas Munch var også opptatt av et norsk skriftspråk, men støttet Ivar Aasen i at det baste ville være å skape et helt nytt et.

Romantikken og språkdebatten

Romantikken var et viktig utgangspunkt for den norske språkdebatten på 1800-tallet. Den viktigste grunnen til dette var at romantikken inspirerte folket til å gå tilbake til sine "røtter" og i den sammenheng skape et språk som baserte seg på det gamle norske. Dette ble da til språkdebatten der noen ønsket et norsk skriftspråk basert på norske dialekter, mens andre kun ville fornorske det danske skriftspråket.


mandag 21. november 2011

Språk og nasjonalbygging

Det er stor sammenheng mellom nasjonsbygging og språket i landet. Språket er et vesentlig kjennetegn på en nasjon, og i flere land i Norden var språket under debatt på 1800-tallet. Siden språket var en stor del av den nasjonale identiteten, hadde språket en viktig rolle i nasjonalbygning. I Norge hadde vi på 1800-tallet akkurat fått vår egen grunnlov, og ville nå ha et eget spåk. Norge brukte det danske skriftspråket, men mange ville ha etr eget skriftspråk som bygget på talemålet til folket. Andre ville fornorske det danske skriftspråket.


mandag 7. november 2011

Kildebruk

Vi har nå lært hvordan man skal skrive kilder inn i en tekst. Det å bruke kilder er veldig viktig, for hvis man ikke bruker dem vil man bli tatt for plagiat. Plagiat vil si at man tar noe noen andre har skrevet og bruker det som om man skulle ha skrevet det selv.

Jeg mener at det vanskeligste med å skrive kilder, er at det er så mange forskjellige oppfatninger av hvordan de skal skrives. Nå har vi lært en metode som skal være godkjent hos de fleste, så jeg håper at det ikke blir noe problem. Selve metoden som vi har lært, er ikke veldig vanskelig og jeg forstår hvordan jeg skal bruke den.

Pålitelige kilder er veldig viktig når man skriver en oppgave. I en eksempeloppgave som vi gjorde nå nettopp brukte jeg to sitater fra en roman, og et indirekte sitat fra wikipedia. Romanene jeg brukte som kilder, er pålitelige kilder. Det står tydelig når og hvor de er skrevet og hvem som har skrevet dem. Wikipedia er en nettside som jeg også mener er ganske pålitelig. Alle sider på wikipedia har tydelig kildeliste på bunnen og informasjon om når siden sist ble endret. Det som ikke er så pålitelig er at det ikke står hvem som har skrevet teksten. Jeg mener at wikipedia kan brukes som en pålitelig kilde, men man burde i tillegg ha andre kilder som bekrefter det som står der.

Som sagt er kilder utrolig viktig. Det kan være problematisk og huske at man alltid å bruke kilder på informasjon som er hentet fra noen andre, selv om det bare er brukt som et indirekte sitat. Kilder, brukt riktig, kan være til stor hjelp når man skriver en tekst, og når man leser en tekst man ønsker å finne ut mer om. Da kan man gå på kildelisten og følge kildene for å finne mer informasjon.