mandag 26. september 2011

Trainspotting

Vi så på et utdrag fra filmen Trainspotting i timen. Transpotting er en film fra 1996 som handler om en person som heter Renton. Han lever i et miljø med dop og elendighet, men prøver å komme seg ut av det. I utdraget så vi en dårlig dag for Renton, der han dopet seg og endte opp på sykehuset.

Det blir brukt flere virkemiddel i denne scenen og en av dem er at Renton hopper ned fra en mur. Dette er etter han har sagt at det har hvert "Such a long hard day" og før han går for å dope seg. Det at han hopper ned fra en mur kan være et frampek til det som kommer til å skje. Et annet virkemiddel kommer etter at han har dopet seg. Rette etter han har tatt sprøyten synker han ned i det røde teppet han ligger på. Vi kan hele resten av scenen se kantene på dette røde teppet, når vi ser fra Renton sitt perspektiv. Dette kan enkelt å greit være et symbol på at han doper seg, men det kan også symbolisere at han synker ned i elendighet (rødt). Musikken blir også brukt som et virkemiddel i denne scenen. Musikken kommer rett etter at Renton har dopet seg og er sangen "Perfect day" av Lou Reed. Denne sangen blir en kontrast til det Renton sa med at det har hvert "Such a long hard day" før han dopet seg, og det kan bety at Renton bruker dop til å unnslippe virkeligheten.

I denne scenen kan vi også se at alt foregår veldig rutinert. Til tross for at det som skjer er veldig tragisk, virker det som alle er uanfektet av det. Vi kan se dette først med han som selger dop til Renton. Når Renton besvimer ringer han bare etter en drosje og drar Renton ut på veien. Drosjesjåføren er akkurat på samme måte og bare legger Renton utenfor sykehuset. På sykehuset blir Renton også bare ført opp på en båre og gitt en sprøyte.

I denne scene blir det ikke sagt mye og alt vi får ut av den er det vi ser og hører på musikken. Dette skiller seg veldig fra skjønnlitterære fortellinger. I skjønnlitterære fortellinger er det gjerne en fortellerstemme som sier hva som foregår, eller vi kan høre hva som foregår i hodet på hovedpersonen. Film derimot, blir visuelt. Vi ser hva som skjer og tolker selv hva det betyr.

mandag 5. september 2011

Tilbake til naturen

Romantikken er en litterær periode som oppstod i Tyskland og England på 1800-tallet og varte fram til rundt 1870. Perioden er sett på som et opprør med tankene fra opplysningstiden og den ensidige fornuftsdyrkingen som preget store deler av 1700-tallet.


En av de mest sentrale tingene man var opptatt av i romantikken, var naturen. Forfatteren, filosofen og samfunnskritikeren Jean-Jacques Rousseau (1712-1778) var en av de som satte naturen i fokus. Hans mest kjente uttrykk er "Tilbake til naturen". Det Rousseau mente med dette uttrykket var at menneskene hadde veket fra det naturlige, og nå levde et kunstig liv basert på materialisme, vitenskap og moderne kultur. Rousseau ville tilbake til naturen, og da også tilbake til barndommen. Han mente at barndommen var en viktig og naturlig del av et menneskets liv, og at den ikke skulle ødelegges ved for eksempel at barn ble pådyttet kunnskap når de selv hadde en naturlig evne til å stille spørsmål og finne ut ting selv. Jean-Jacques Rousseau har gitt uttrykk for sine meninger i sin bok Émile som er en fortelling om oppdragelse og sosialisering.
Vi kan si at romantikken var en periode som inneholdt både moderne og antimoderne ideer. Jean-Jacques Rousseau er et godt eksempel på dette. Han trodde på fremskrittet, som hovedsakelig bestod av vitenskap og moderne ideer, samtidig som han ville tilbake til naturen og vekk fra det kunstige livet han mente den moderniserte verden skapte.

Også i noen av Henrik Wergeland sine tekster kan man finne ideer som hører hjemme i det moderne prosjektet. Et eksempel på dette er teksten "Dovenskab i Regnveir". Denne teksten handler om folk fra forskjellige arbeidsklasser. I fortellingen møter vi en steinbryter og sønnene hans. De er kledd i skitne og slitte klær og ødelagte sko. Vi får høre at de har ligget inne og sovet i 48 timer fordi det regnet, og da kunne de ikke arbeide. Det Henrik Wergeland prøver å si med denne teksten er at hvis man skal komme seg ut av fattigdom og få et bedre liv, må man få ut fingere selv og arbeide hardt, selv om man kan bli litt våt.