Romantikken er en litterær periode som oppstod i Tyskland og England på 1800-tallet og varte fram til rundt 1870. Perioden er sett på som et opprør med tankene fra opplysningstiden og den ensidige fornuftsdyrkingen som preget store deler av 1700-tallet.
En av de mest sentrale tingene man var opptatt av i romantikken, var naturen. Forfatteren, filosofen og samfunnskritikeren Jean-Jacques Rousseau (1712-1778) var en av de som satte naturen i fokus. Hans mest kjente uttrykk er "Tilbake til naturen". Det Rousseau mente med dette uttrykket var at menneskene hadde veket fra det naturlige, og nå levde et kunstig liv basert på materialisme, vitenskap og moderne kultur. Rousseau ville tilbake til naturen, og da også tilbake til barndommen. Han mente at barndommen var en viktig og naturlig del av et menneskets liv, og at den ikke skulle ødelegges ved for eksempel at barn ble pådyttet kunnskap når de selv hadde en naturlig evne til å stille spørsmål og finne ut ting selv. Jean-Jacques Rousseau har gitt uttrykk for sine meninger i sin bok Émile som er en fortelling om oppdragelse og sosialisering.
Vi kan si at romantikken var en periode som inneholdt både moderne og antimoderne ideer. Jean-Jacques Rousseau er et godt eksempel på dette. Han trodde på fremskrittet, som hovedsakelig bestod av vitenskap og moderne ideer, samtidig som han ville tilbake til naturen og vekk fra det kunstige livet han mente den moderniserte verden skapte.
Også i noen av Henrik Wergeland sine tekster kan man finne ideer som hører hjemme i det moderne prosjektet. Et eksempel på dette er teksten "Dovenskab i Regnveir". Denne teksten handler om folk fra forskjellige arbeidsklasser. I fortellingen møter vi en steinbryter og sønnene hans. De er kledd i skitne og slitte klær og ødelagte sko. Vi får høre at de har ligget inne og sovet i 48 timer fordi det regnet, og da kunne de ikke arbeide. Det Henrik Wergeland prøver å si med denne teksten er at hvis man skal komme seg ut av fattigdom og få et bedre liv, må man få ut fingere selv og arbeide hardt, selv om man kan bli litt våt.
En av de mest sentrale tingene man var opptatt av i romantikken, var naturen. Forfatteren, filosofen og samfunnskritikeren Jean-Jacques Rousseau (1712-1778) var en av de som satte naturen i fokus. Hans mest kjente uttrykk er "Tilbake til naturen". Det Rousseau mente med dette uttrykket var at menneskene hadde veket fra det naturlige, og nå levde et kunstig liv basert på materialisme, vitenskap og moderne kultur. Rousseau ville tilbake til naturen, og da også tilbake til barndommen. Han mente at barndommen var en viktig og naturlig del av et menneskets liv, og at den ikke skulle ødelegges ved for eksempel at barn ble pådyttet kunnskap når de selv hadde en naturlig evne til å stille spørsmål og finne ut ting selv. Jean-Jacques Rousseau har gitt uttrykk for sine meninger i sin bok Émile som er en fortelling om oppdragelse og sosialisering.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar