Sigbjørn Obstfelder

Rundt 1890 brøt forfattere og kunstnere med tradisjonell form. Bakgrunnen for dette var de store forandringene som skjedde i samfunnet. Dette gjaldt både økende globalisering og utviklingen av teknologi og medier. Delvis kan også det litt senere utbruddet av andre verdenskrig Det utviklet seg en skepsis, fremmedfølelse og pessimisme ovenfor denne samfunnsutviklingen og for forfatterne og kunstnerne ble dette inspirasjon for deres verker.

Sigbjørn Obstfelder ble født i 1866 i Stavanger og døde i København i 1900. Han er regnet som en av Norges første modernistiske diktere, til tross for at man også kunne finne modernistiske trekk i diktningen til for eksempel Henrik Wergeland. Obstfelder var del av en søskenflokk på fjorten barn, der bare syv av dem vokste opp og moren hans døde tidlig. Han studerte til å bli ingeniør, og flyttet til USA i 1890. Da han kom hjem led han av depresjon og ble for en tid lagt inn på sykehus. Han var en veldig rastløs person som ikke kunne finne seg til rette.

I diktene til Sigbjørn Obstfelder var mystisk-religiøse forbindelser mellom menneske, natur og guddom ofte et viktig tema. Dette er et tema som vi ofte finner i nyromantikken og derfor kan nevnes nyromantikken ofte i sammenheng med Obstfelders diktning.

Diktet "Jeg ser" er et av Sigbjørn Obstfelders mest kjente dikt. Det kom ut i diktsamlingen Digte i 1893. Motivet i diktet er en person som ser på verden og forteller om sine observasjoner. Først ser han opp mot himmelen, så ser han på husene og deretter ser han på menneskene. Ettersom han ser nedover, blir den fremmedfølelsen han føler mer og mer tydelig. Temaet i diktet er fremmedfølelse, hvordan han føler at han ikke passer inn. Det er brukt flere virkemidler i diktet. Vi kan finne bokstavrim som er med til å fremme rytmen, symboler, språklige bilder og gjentagelser. Eksempler på symboler i teksten er skyene som dekker til sola. Dette kan symbolisere hvordan det ukjente tar over og verden blir fremmedgjort. De språklige bildene kan være adjektivene som beskriver det han ser. Eksempler på dette er hvite himmel, tusende vinduer, gråblå skyer og velkledde herrer. Grunnen til at Obstfelder bruker disse språklige virkemidlene er for å få e best mulig beskrivelse av hva personen i diktet ser, så vi selv skal føle som vi er en del av det. Det som blir gjentatt i diktet er jeg ser, sol, skyer og hjem. Gjentagelsene er der for å legge trykk på det man skal få med seg i diktet.

I diktet "Jeg ser" kan vi finne flere modernistiske trekk. Et eksempel er den frie diktformen. Diktet har ingen fast form med et bestemt antall vers i hver strofe og enderim, men har fortsatt en rytme grunnet for eksempel bokstavrim og pauser. I slutten av diktet når Obstfelder skriver "Jeg er visst kommet på feil klode! Her er så underlig" beskriver han også hele essensen av modernismen. Dette var livsfølelsen til mange som levde på denne tiden.

Kilder:

http://no.wikipedia.org/wiki/Sigbj%C3%B8rn_Obstfelder  

Sværmere

Sværmere er en roman av Knut Hamsun skrevet i 1904. Romanen er en av Hamsuns letteste Nordlandsromaner, og inneholder flere til dels komiske personer og hendelser.

Romanen Sværmere begynner med å presentere prestefamilien. Presten og prestefrua gir uttrykk for å være veldig rike, men dette skyldes egentlig bare at prestefrua er vant til rikdom og vil virke rik. Telegrafisten Rolandsen ønsker å starte en fabrikk og for å gjøre det spør han presten om et lån til startkapital. Rolandsen, so er et geni og en oppfinner, har funnet opp et nytt bedre og billigere fiskelim som han ønsker å selge. Mack er den store forretningsmannen i bygda, som foreløpig står for salg på fiskelim. Hans fiskelim er ikke like billig og produsere som Rolandsen sitt. Når det skjer et innbrudd hos Mack starter det en del negative rykter. Han ender opp med å love ut en stor belønning til de som kan gi han noe informasjon om innbruddet. Rolandsen ser på dette som en mulighet og melder seg for et innbrudd han ikke har begått. Dette gir han startkapital til å starte fabrikken sin. Drama bryter løs når den virkelige tyven blir tatt, men etter innspill fra Mack sin datter, Elise, blir Mack og Rolandsen enige om å samarbeide.

Hovedpersonene:

Ove Rolandsen
Rolandsen er en telegrafist, oppfinner og et geni. Han er godt likt, men blir også sett på som byens bråkmaker. Han havner ofte i slagsmål og drikker mer enn han burde, i tillegg til at han har et løssluppent forhold til kvinner. Han er også forlovet med stuepiken til Mack.

Handelsmannen Mack
Mack er den rikeste og mest suksessfulle handelsmannen i bygda. Han eier fiskelims fabrikken, og har en datter som heter Elise og en sønn som heter Frederik.

Elise Mack
Elise er datter av handelsmannen Mack. Hun hjelper sin far med det meste og viser mot slutten av romanen følelser for Rolandsen. Hun har også en forlovet som heter kaptein Henriksen.

Presten
Presten er en autoritær mann som er veldig opptatt av det guddommelige og at bygdefolket skal være dydige og moralske. Han framstår som rik, men er egentlig ikke det.

Prestefrua
Prestefrua er vant til rikdom, og derfor later hun og presten som de er rikere enn de er. Hun er i kontrast til mannen in veldig drømmende og hun samler på steiner.

Enok
Enok er han som egentlig brøt seg inn hos handelsmannen Mack. Han er en presteassistent og en ganske merkelig og skrullete type.

Marie van Loos
Marie er en stuepike hos handelsmannen Mack. Hun er forlovet med Rolandsen og er veldig plaget av hans fasinasjon med Elise Mack.

Klokkerdottera Olga
Olga er en veldig naiv og uskyldig person som er forelsket i Frederik Mack.

Det mest sentrale i denne romanen er temaene penger og kjærlighet. Den viser hvordan alle i bygda ønsker penger, både for status og for å kunne få bedret levestandard. Vi kan også se hva folk er villige til å gjøre for penger. Et eksempel er hvordan Rolandsen tilstår et innbrudd han ikke har gjort for belønning. Kjærlighet er også sentralt. Dette er for eksempel mellom Rolandsen og Mack sin datter Elise.

Romanen Sværmere av Knut Hamsund ble i 1993 filmatisert. Tittelen på denne filmer er Telegrafisten.

Modernisme

Modernismen er en periode som startet på slutten av 1800-tallet. Perioden representerer et brudd med tidligere perioder og forsøker å finne uttrykk for noe nytt. Den bygger på en fremtidspessimisme og det menneskelige fikk mindre status.

Modernismen er på mange måter et brudd med det moderne. Modernismen tviler på verdiene i moderniteten som for eksempel framskrittstro og fremtidsoptimisme, og bygger heller på fremtidspessimisme. De tror ikke lenger på at opplysning og fornuft er det som driver menneskene framover. En av de viktigste årsakene til nedgangen i optimismen var utbruddet av 1. verdenskrigen.



Modernismen og tradisjonalismen er to parallelle perioder. Tradisjonalismen er opptatt av at for eksempel kunst skal være tydelig og forståelig. Modernistisk kunst er ofte veldig åpen og mangetydig. Den overlater til tilskueren å tolke den som han vil.

Innenfor litterære sjangere finner vi flere kjennetegn for modernismen. Romanen eksperimenterer med ulike synsvinkler og bryter med kronologi, lyrikken blir frigjort fra alle regler og dramaet er ikke lenger realistisk, men bygger på drømmer fantasi og minner. Også innen andre kunstformer bryter modernismen med det som har hvert tidligere. De frigjør seg og eksperimenterer mer på alle områder.

På slutten av 1900-tallet, oppsto det en ny retning. Denne retningen ble kaldt postmodernisme og var en blanding mellom modernismen og tradisjonalismen. Trangen til og eksperimentere var felles for postmodernismen og modernismen.