A Game of Thrones

A Game of Thrones er en bok skrevet av den amerikanske forfatteren George R. R. Martin. Den ble gitt ut i 1996 og er den første av de hittil fem bøkene i serien A Song of Ice and Fire. Boken handler om kampen om makten i en verden skapt av forfatteren. Dette er en verden der vinter og sommer ikke er sesongavhengig, og kan vare i flere år. Det har nå hvert en veldig lang sommer, men ting tyder på at vinteren skal komme tilbake. De som kjemper om hvem som skal sitte på jerntronen er hovedsaklig fire familier, som alle har sine egne agendaer og hemmeligheter. A Game of Thrones ble gjort om til en serie av HBO i 2011. Denne serien er på 10 episoder, og har skuespillere som Sean Bean, Lena Headey, Peter Dinklage og Emilia Clarke.

A Game of Thrones er skrevet slik at man leser hvert kapittel fra forskjellige karakterers synspunkt. Det er hovedsakelig åtte forskjellige karakterer sitt perspektiv vi får lese fra i den første boken. For min del syntes jeg dette er veldig bra, men innimellom syntes jeg det blir litt for mye av noen karakterer som ikke er fullt så interessante som de andre.

Jeg vil absolutt anbefale denne boken til alle. Den er utrolig spennende og kommer du ordentlig inn i historien klarer du ikke å legge den fra deg. Det er litt vanskelig å forklare hvorfor boken er så bra uten å starte en times lang oppsummering av handlingen, men hvis dere leser den blir dere nok fasinert. Jeg vil også sterkt anbefale serien. Den er laget veldig tro til boken, og utelater nesten ingen ting. Det er et av de få tilfellene hvor jeg kan si at serien er omtrent like bra som boken. Den har også veldig gode skuespillere. Jeg startet faktisk med å se serien, og før jeg var ferdig med å se den endte jeg opp med å kjøpe alle bøkene. Jeg er fortsatt ikke ferdig med å lese alle bøkene, men gleder meg til å lese videre, og gruer meg til jeg er ferdig.

Jeg gir boken, A Game of Thrones en 5/6

Undervisning på barnas eget talespråk

Da det i 1878 ble det vedtatt at ”Undervisningen i Almueskolen saavidt muligt skulle meddeles paa Børnenes eget Talesprog”, var grunnen hovedsakelig pedagogisk. Det ga ikke mening å undervise barna på et språk de ikke brukte, og derfor gjøre undervisningen vanskeligere en den ville vært på eget talespråk. Derfor ble det et krav at lærere skulle bruke barnas dialekt i undervisningen.

Jamstillingsvedtaket i 1885

Jamstillingsvedtaket i 1885 var et vedtak som likestilte landsmål og riksmål på skolen og i samfunnet. Det skuklle ikke lenger bety noe hvilket språk man ønsket å bruke.

Rettskrivingsmøtet i Stockholm i 1869

I 1869 ble det holdt et rettskrivingsmøte i Stockholm. På dette møte møttes de skandinaviske landene for å gjøre skrivemåten til de forskjellige språkene så liten som mulig. Representanter på møte fra Norge var blant annet Henrik Ibsen, Bjørnstjerne Bjørnson og Knud Knudsen. For det norske skriftspråket ble resultatet av møte at substantiv skulle skrives med små forbokstaver, vi skulle bruke de latinske bokstavene og "aa" ble erstatter med "å".

Gradvishetens vej, ikkje bråhastens vej

“Gradvishetens vej, ikkje bråhastens vej” var slagordet til språkforskeren Knut Knudsen. Med dette mente han at man ikke måtte endre språket for raskt. Det var viktig og endre det litt etter litt slik at folk kunne få tid til å venne seg til det. Hvis det gikk for fort, ville nok ikke språket holdt.

Ivar Aasen

Ivar Aasen er kjent som "landsmålets far", og brukte livet sitt på og skape et helt nytt norsk skriftspråk. Han ble født i 1813 og døde i 1896. Ivar Aasen var en dikter og språkforsker som i likhet med Knut Knudsen var fra bondestanden. Det nye skriftspråket han prøvde å lage bygget på dialekter rundt om i Norge og Ivar Aasen ga ut to bøker: “Det norske Folkesprongs Gramatikk” i 1848 og “Ordbøg over det norske folkesprog” i 1850. Det landsmålet som Ivar Aasen skapte er det vi i dag kaller nynorsk.

Ivar Aasen og landsmålet ble støttet av flere diktere. Blant disse var Aasmund Olavsson Vinje, Jan Prahl, P.A. Munch og Bjørnstjerne Bjørnson. Bjørnstjerne Bjørnson skiftet senere synspunkt og valgte og støtte Knut Knudsen sitt riksmål.

Knut Knudsen

Knut Knudsen er kjent som en av de mest aktive personene innen språkdebatten. Han ble født i 1812, og døde i 1895. Han var en lærer og språkforsker, og kom fra bondestanden. Hans ønske var å skape et norsk skriftspråk ved å fornorske det danske skriftspråket. Han mente at man måtte gjøre gradvise endringer, slik at folk fikk tid til å venne seg til det. Dette språket ble kaldt riksmål, og det er det som i dag er kjent som bokmål.

Dette synspunktet til Knut Knudsen bled støttet av flere diktere. Wergeland var en aktiv støtteperson, og også Bjørnstjerne Bjørnson. Med sine dikt prøvde han å skrive på landsmål, men fant ut at det ble for avansert.

Asbjørnsen og Moe og det norske bokmålet

To personer som var utrolig viktig for fornorskingen av det danske skriftspråket som vi kjenner som bokmål, var Peter Christen Asbjørnsen og Jørgen Moe. Grunnen til dette var deres utgivelse av norske folkeeventyr. Asbjørnsen og Moe samlet sine eventyr ved å reise rundt i Norge og høre dem muntlig fra folk. Dette gjorde at når tiden kom for å skrive eventyrene ned, ble det vanskelig med det danske skriftspråket. Dette dilemmaet tvang dem til å være kreative, og de blandet inn litt fra det norske talemålet i det danske skriftspråket.

Morsmålet sine "bestefedre"

Når vi snakker om språkdebatten i Norge, er det noen kjente navn som alltid kommer opp. Da er det selvfølgelig snakk om Knut Knudsen og Ivar Aasen. Disse to kan bli kaldt morsmålets "bestefedre", og de stod for hvert sitt synspunkt i språkdebatten. Knut Knudsen ønsket kun å fornorske det danske skriftspråket, men Ivar Aasen ønsket å skape et helt nytt skriftspråk. De forskjellige synspunktene ble støttet av flere kjente diktere. Henrik Wergeland som var veldig opptatt av norsk nasjonalfølelse, støttet Knut Knudsen i at det danske skriftspråket skulle fornorskes. Peter Andreas Munch var også opptatt av et norsk skriftspråk, men støttet Ivar Aasen i at det baste ville være å skape et helt nytt et.

Romantikken og språkdebatten

Romantikken var et viktig utgangspunkt for den norske språkdebatten på 1800-tallet. Den viktigste grunnen til dette var at romantikken inspirerte folket til å gå tilbake til sine "røtter" og i den sammenheng skape et språk som baserte seg på det gamle norske. Dette ble da til språkdebatten der noen ønsket et norsk skriftspråk basert på norske dialekter, mens andre kun ville fornorske det danske skriftspråket.

Språk og nasjonalbygging

Det er stor sammenheng mellom nasjonsbygging og språket i landet. Språket er et vesentlig kjennetegn på en nasjon, og i flere land i Norden var språket under debatt på 1800-tallet. Siden språket var en stor del av den nasjonale identiteten, hadde språket en viktig rolle i nasjonalbygning. I Norge hadde vi på 1800-tallet akkurat fått vår egen grunnlov, og ville nå ha et eget spåk. Norge brukte det danske skriftspråket, men mange ville ha etr eget skriftspråk som bygget på talemålet til folket. Andre ville fornorske det danske skriftspråket.

Kildebruk

Vi har nå lært hvordan man skal skrive kilder inn i en tekst. Det å bruke kilder er veldig viktig, for hvis man ikke bruker dem vil man bli tatt for plagiat. Plagiat vil si at man tar noe noen andre har skrevet og bruker det som om man skulle ha skrevet det selv.

Jeg mener at det vanskeligste med å skrive kilder, er at det er så mange forskjellige oppfatninger av hvordan de skal skrives. Nå har vi lært en metode som skal være godkjent hos de fleste, så jeg håper at det ikke blir noe problem. Selve metoden som vi har lært, er ikke veldig vanskelig og jeg forstår hvordan jeg skal bruke den.

Pålitelige kilder er veldig viktig når man skriver en oppgave. I en eksempeloppgave som vi gjorde nå nettopp brukte jeg to sitater fra en roman, og et indirekte sitat fra wikipedia. Romanene jeg brukte som kilder, er pålitelige kilder. Det står tydelig når og hvor de er skrevet og hvem som har skrevet dem. Wikipedia er en nettside som jeg også mener er ganske pålitelig. Alle sider på wikipedia har tydelig kildeliste på bunnen og informasjon om når siden sist ble endret. Det som ikke er så pålitelig er at det ikke står hvem som har skrevet teksten. Jeg mener at wikipedia kan brukes som en pålitelig kilde, men man burde i tillegg ha andre kilder som bekrefter det som står der.

Som sagt er kilder utrolig viktig. Det kan være problematisk og huske at man alltid å bruke kilder på informasjon som er hentet fra noen andre, selv om det bare er brukt som et indirekte sitat. Kilder, brukt riktig, kan være til stor hjelp når man skriver en tekst, og når man leser en tekst man ønsker å finne ut mer om. Da kan man gå på kildelisten og følge kildene for å finne mer informasjon.

Sigbjørn Obstfelder

Rundt 1890 brøt forfattere og kunstnere med tradisjonell form. Bakgrunnen for dette var de store forandringene som skjedde i samfunnet. Dette gjaldt både økende globalisering og utviklingen av teknologi og medier. Delvis kan også det litt senere utbruddet av andre verdenskrig Det utviklet seg en skepsis, fremmedfølelse og pessimisme ovenfor denne samfunnsutviklingen og for forfatterne og kunstnerne ble dette inspirasjon for deres verker.

Sigbjørn Obstfelder ble født i 1866 i Stavanger og døde i København i 1900. Han er regnet som en av Norges første modernistiske diktere, til tross for at man også kunne finne modernistiske trekk i diktningen til for eksempel Henrik Wergeland. Obstfelder var del av en søskenflokk på fjorten barn, der bare syv av dem vokste opp og moren hans døde tidlig. Han studerte til å bli ingeniør, og flyttet til USA i 1890. Da han kom hjem led han av depresjon og ble for en tid lagt inn på sykehus. Han var en veldig rastløs person som ikke kunne finne seg til rette.

I diktene til Sigbjørn Obstfelder var mystisk-religiøse forbindelser mellom menneske, natur og guddom ofte et viktig tema. Dette er et tema som vi ofte finner i nyromantikken og derfor kan nevnes nyromantikken ofte i sammenheng med Obstfelders diktning.

Diktet "Jeg ser" er et av Sigbjørn Obstfelders mest kjente dikt. Det kom ut i diktsamlingen Digte i 1893. Motivet i diktet er en person som ser på verden og forteller om sine observasjoner. Først ser han opp mot himmelen, så ser han på husene og deretter ser han på menneskene. Ettersom han ser nedover, blir den fremmedfølelsen han føler mer og mer tydelig. Temaet i diktet er fremmedfølelse, hvordan han føler at han ikke passer inn. Det er brukt flere virkemidler i diktet. Vi kan finne bokstavrim som er med til å fremme rytmen, symboler, språklige bilder og gjentagelser. Eksempler på symboler i teksten er skyene som dekker til sola. Dette kan symbolisere hvordan det ukjente tar over og verden blir fremmedgjort. De språklige bildene kan være adjektivene som beskriver det han ser. Eksempler på dette er hvite himmel, tusende vinduer, gråblå skyer og velkledde herrer. Grunnen til at Obstfelder bruker disse språklige virkemidlene er for å få e best mulig beskrivelse av hva personen i diktet ser, så vi selv skal føle som vi er en del av det. Det som blir gjentatt i diktet er jeg ser, sol, skyer og hjem. Gjentagelsene er der for å legge trykk på det man skal få med seg i diktet.

I diktet "Jeg ser" kan vi finne flere modernistiske trekk. Et eksempel er den frie diktformen. Diktet har ingen fast form med et bestemt antall vers i hver strofe og enderim, men har fortsatt en rytme grunnet for eksempel bokstavrim og pauser. I slutten av diktet når Obstfelder skriver "Jeg er visst kommet på feil klode! Her er så underlig" beskriver han også hele essensen av modernismen. Dette var livsfølelsen til mange som levde på denne tiden.

Kilder:

http://no.wikipedia.org/wiki/Sigbj%C3%B8rn_Obstfelder  

Sværmere

Sværmere er en roman av Knut Hamsun skrevet i 1904. Romanen er en av Hamsuns letteste Nordlandsromaner, og inneholder flere til dels komiske personer og hendelser.

Romanen Sværmere begynner med å presentere prestefamilien. Presten og prestefrua gir uttrykk for å være veldig rike, men dette skyldes egentlig bare at prestefrua er vant til rikdom og vil virke rik. Telegrafisten Rolandsen ønsker å starte en fabrikk og for å gjøre det spør han presten om et lån til startkapital. Rolandsen, so er et geni og en oppfinner, har funnet opp et nytt bedre og billigere fiskelim som han ønsker å selge. Mack er den store forretningsmannen i bygda, som foreløpig står for salg på fiskelim. Hans fiskelim er ikke like billig og produsere som Rolandsen sitt. Når det skjer et innbrudd hos Mack starter det en del negative rykter. Han ender opp med å love ut en stor belønning til de som kan gi han noe informasjon om innbruddet. Rolandsen ser på dette som en mulighet og melder seg for et innbrudd han ikke har begått. Dette gir han startkapital til å starte fabrikken sin. Drama bryter løs når den virkelige tyven blir tatt, men etter innspill fra Mack sin datter, Elise, blir Mack og Rolandsen enige om å samarbeide.

Hovedpersonene:

Ove Rolandsen
Rolandsen er en telegrafist, oppfinner og et geni. Han er godt likt, men blir også sett på som byens bråkmaker. Han havner ofte i slagsmål og drikker mer enn han burde, i tillegg til at han har et løssluppent forhold til kvinner. Han er også forlovet med stuepiken til Mack.

Handelsmannen Mack
Mack er den rikeste og mest suksessfulle handelsmannen i bygda. Han eier fiskelims fabrikken, og har en datter som heter Elise og en sønn som heter Frederik.

Elise Mack
Elise er datter av handelsmannen Mack. Hun hjelper sin far med det meste og viser mot slutten av romanen følelser for Rolandsen. Hun har også en forlovet som heter kaptein Henriksen.

Presten
Presten er en autoritær mann som er veldig opptatt av det guddommelige og at bygdefolket skal være dydige og moralske. Han framstår som rik, men er egentlig ikke det.

Prestefrua
Prestefrua er vant til rikdom, og derfor later hun og presten som de er rikere enn de er. Hun er i kontrast til mannen in veldig drømmende og hun samler på steiner.

Enok
Enok er han som egentlig brøt seg inn hos handelsmannen Mack. Han er en presteassistent og en ganske merkelig og skrullete type.

Marie van Loos
Marie er en stuepike hos handelsmannen Mack. Hun er forlovet med Rolandsen og er veldig plaget av hans fasinasjon med Elise Mack.

Klokkerdottera Olga
Olga er en veldig naiv og uskyldig person som er forelsket i Frederik Mack.

Det mest sentrale i denne romanen er temaene penger og kjærlighet. Den viser hvordan alle i bygda ønsker penger, både for status og for å kunne få bedret levestandard. Vi kan også se hva folk er villige til å gjøre for penger. Et eksempel er hvordan Rolandsen tilstår et innbrudd han ikke har gjort for belønning. Kjærlighet er også sentralt. Dette er for eksempel mellom Rolandsen og Mack sin datter Elise.

Romanen Sværmere av Knut Hamsund ble i 1993 filmatisert. Tittelen på denne filmer er Telegrafisten.

Modernisme

Modernismen er en periode som startet på slutten av 1800-tallet. Perioden representerer et brudd med tidligere perioder og forsøker å finne uttrykk for noe nytt. Den bygger på en fremtidspessimisme og det menneskelige fikk mindre status.

Modernismen er på mange måter et brudd med det moderne. Modernismen tviler på verdiene i moderniteten som for eksempel framskrittstro og fremtidsoptimisme, og bygger heller på fremtidspessimisme. De tror ikke lenger på at opplysning og fornuft er det som driver menneskene framover. En av de viktigste årsakene til nedgangen i optimismen var utbruddet av 1. verdenskrigen.



Modernismen og tradisjonalismen er to parallelle perioder. Tradisjonalismen er opptatt av at for eksempel kunst skal være tydelig og forståelig. Modernistisk kunst er ofte veldig åpen og mangetydig. Den overlater til tilskueren å tolke den som han vil.

Innenfor litterære sjangere finner vi flere kjennetegn for modernismen. Romanen eksperimenterer med ulike synsvinkler og bryter med kronologi, lyrikken blir frigjort fra alle regler og dramaet er ikke lenger realistisk, men bygger på drømmer fantasi og minner. Også innen andre kunstformer bryter modernismen med det som har hvert tidligere. De frigjør seg og eksperimenterer mer på alle områder.

På slutten av 1900-tallet, oppsto det en ny retning. Denne retningen ble kaldt postmodernisme og var en blanding mellom modernismen og tradisjonalismen. Trangen til og eksperimentere var felles for postmodernismen og modernismen.

Trainspotting

Vi så på et utdrag fra filmen Trainspotting i timen. Transpotting er en film fra 1996 som handler om en person som heter Renton. Han lever i et miljø med dop og elendighet, men prøver å komme seg ut av det. I utdraget så vi en dårlig dag for Renton, der han dopet seg og endte opp på sykehuset.

Det blir brukt flere virkemiddel i denne scenen og en av dem er at Renton hopper ned fra en mur. Dette er etter han har sagt at det har hvert "Such a long hard day" og før han går for å dope seg. Det at han hopper ned fra en mur kan være et frampek til det som kommer til å skje. Et annet virkemiddel kommer etter at han har dopet seg. Rette etter han har tatt sprøyten synker han ned i det røde teppet han ligger på. Vi kan hele resten av scenen se kantene på dette røde teppet, når vi ser fra Renton sitt perspektiv. Dette kan enkelt å greit være et symbol på at han doper seg, men det kan også symbolisere at han synker ned i elendighet (rødt). Musikken blir også brukt som et virkemiddel i denne scenen. Musikken kommer rett etter at Renton har dopet seg og er sangen "Perfect day" av Lou Reed. Denne sangen blir en kontrast til det Renton sa med at det har hvert "Such a long hard day" før han dopet seg, og det kan bety at Renton bruker dop til å unnslippe virkeligheten.

I denne scenen kan vi også se at alt foregår veldig rutinert. Til tross for at det som skjer er veldig tragisk, virker det som alle er uanfektet av det. Vi kan se dette først med han som selger dop til Renton. Når Renton besvimer ringer han bare etter en drosje og drar Renton ut på veien. Drosjesjåføren er akkurat på samme måte og bare legger Renton utenfor sykehuset. På sykehuset blir Renton også bare ført opp på en båre og gitt en sprøyte.

I denne scene blir det ikke sagt mye og alt vi får ut av den er det vi ser og hører på musikken. Dette skiller seg veldig fra skjønnlitterære fortellinger. I skjønnlitterære fortellinger er det gjerne en fortellerstemme som sier hva som foregår, eller vi kan høre hva som foregår i hodet på hovedpersonen. Film derimot, blir visuelt. Vi ser hva som skjer og tolker selv hva det betyr.

Tilbake til naturen

Romantikken er en litterær periode som oppstod i Tyskland og England på 1800-tallet og varte fram til rundt 1870. Perioden er sett på som et opprør med tankene fra opplysningstiden og den ensidige fornuftsdyrkingen som preget store deler av 1700-tallet.

En av de mest sentrale tingene man var opptatt av i romantikken, var naturen. Forfatteren, filosofen og samfunnskritikeren Jean-Jacques Rousseau (1712-1778) var en av de som satte naturen i fokus. Hans mest kjente uttrykk er "Tilbake til naturen". Det Rousseau mente med dette uttrykket var at menneskene hadde veket fra det naturlige, og nå levde et kunstig liv basert på materialisme, vitenskap og moderne kultur. Rousseau ville tilbake til naturen, og da også tilbake til barndommen. Han mente at barndommen var en viktig og naturlig del av et menneskets liv, og at den ikke skulle ødelegges ved for eksempel at barn ble pådyttet kunnskap når de selv hadde en naturlig evne til å stille spørsmål og finne ut ting selv. Jean-Jacques Rousseau har gitt uttrykk for sine meninger i sin bok Émile som er en fortelling om oppdragelse og sosialisering.

Vi kan si at romantikken var en periode som inneholdt både moderne og antimoderne ideer. Jean-Jacques Rousseau er et godt eksempel på dette. Han trodde på fremskrittet, som hovedsakelig bestod av vitenskap og moderne ideer, samtidig som han ville tilbake til naturen og vekk fra det kunstige livet han mente den moderniserte verden skapte.

Også i noen av Henrik Wergeland sine tekster kan man finne ideer som hører hjemme i det moderne prosjektet. Et eksempel på dette er teksten "Dovenskab i Regnveir". Denne teksten handler om folk fra forskjellige arbeidsklasser. I fortellingen møter vi en steinbryter og sønnene hans. De er kledd i skitne og slitte klær og ødelagte sko. Vi får høre at de har ligget inne og sovet i 48 timer fordi det regnet, og da kunne de ikke arbeide. Det Henrik Wergeland prøver å si med denne teksten er at hvis man skal komme seg ut av fattigdom og få et bedre liv, må man få ut fingere selv og arbeide hardt, selv om man kan bli litt våt.

Fordypningsoppgave

I dag har vi begynt å jobbe med fordypningsoppgaven. Jeg har bestemt meg for å ha en litterær oppgave der jeg fokuserer på personkarakteristikk. De bøkene jeg har tenkt til å bruke er Millenium-serien av Stieg Larsson. Jeg skal da skrive om Lisbeth Salander og hvordan hun utvikler seg som person gjennom serien. Hvilke problemstillinger jeg skal bruke er jeg fortsatt usikker på, men jeg pplanlegger å finne ut av det til neste norsk-time.